"MOLDEHOLMANE"

Gåsøya og Seterøya med

Ospholmen og Brentøya.

 

I alt  ca 675 da.

 

Prosjekt "VILLSAU" - Utegangarsau   /   MOLDEHOLMANE"

Scanna frå Båtsportkart R - 822 / utsnitt av Sjøkart nr 33 ref. Statens Kartverk / Sjøkartverket

 

Hjertøya er PARADISET på Moldeholmane og der har det vore sau i mange år.  No er det 10 vintersauer der - også dei i paradis av mat - kunne vore 100 dyr ut frå det !

 

Sist sommar fekk vi løyve av Molde kommune å sette ut dyr på Gåsøya og Seterøya.  Med Ospholmen og Brentøya er dette nær 700 da.  Det vart etter kvart over 60 dyr og etter uttak på hausten og rydding i dei ulike flokkane vart det 43 vinterdyr på Gåsøya - Seterøya og 8 småbekrar på Ospholmen.   Brentøya er minst egna for sau - og folk.

 

Kort sagt er desse øyane skogkledde og så attvokse at ein knapt kan gå på tvers.  Friluftslivet sin bruk av øyane er båtfolket sin bruk av strandkanten.  Dei mest brukte vikene er Einarvika i sydaust på Seterøya.  Med også litt lengre vest og i sundet mot Ospholmen er mykje brukt.

 

Det er berre eitt hus på desse øyene og det er Molde kommune sitt naust med kai i vika på austsida.  Området er i privat bruk, men blir også brukt av andre når det er ledig.  På nordaustre neset og kring bukta er det store fjellboltar frå seglskutetida og som er fine å fortøye i. 

 

Erfaringane etter sommaren med denne saueflokken er at det nesten ikkje vises spor utanom strandkanten.  Ein ny sti er gått opp på skrå over Seterøya frå Eivindvika til sundet mot Ospholmen  - i diagonal retning.  Dyra går som oftast i strandkanten i mindre flokkar 10 - 20 dyr.  Stien rundt øyene er blitt tydelegare - også kring Gåsøya. 

 

Det ligg sjølvsagt att noko saueskit etter dyra, men vi har berre fått positiv tilbakemelding frå folk sitt møte med dyra.  - NB - pass på hunden !!!

 

Under arbeid historisk stoff om øyene - NB - utkast !!!

 

VELKOMMEN

 TIL

 MOLDEHOLMANE  - SETERØYA OG  GÅSØYA

 

Det er ikkje berre Hjertøya av Moldeholmane som er naturperle, også Seterøya og Gåsøya blir brukt til friluftsliv, men for det meste til ankring og opphald i strandsona av småbåtfolket.  Desse to øyene heng fysisk saman i eit smalt sund.  Inne på øyene er det vokse att med tett skog og kratt og er heilt utan stiar.  Her burde det vore plass til meir folk og dyr.  Sommaren 2002 var det sett ut sauer av gammalnorsk rase og desse vil etter kvart opne kultur- landskapet.  Samla er dette meir enn 600 da.

 

Det er eit rikt fugleliv spesielt av sjøfuglar.  Også her har gåsa auka sterkt i tal og havørnparet i toppen av furua på høgste øya ser ut til å trivast.

 

Det er berre eitt hus  - eit sjøhus med ei enkel trekai i bukta på austsida av Gåsøya.  Her også gamle store fjellboltar frå seglskutetida.  Bukta vart brukt blant anna til karantenehamn.  Fjellgrunnen er ikkje vanleg romsdalgranitt, men med mykje grøn skifer.

 

Moldeholmane vart kommunal eige på slutten av 1930-talet.  Holmane har høyrt til Moldegard frå mellomalderen og det var strid om rettane i perioden 1706 - 09 då amtmann Nobel vann saka og løyste inn holmane og sidan freda dei.

 

Både namnet og historia fortel om tidlegare bruk til seterdrift.  Moldegård har truleg dreve vårsetring og det var grasgrønt frå tidleg om våren heilt opp på dei høgste pyntane.  Terrenget ga god ly mot dårleg ver og dyr og fugl gjødsla for god vekst.  I fjøra fann dyra tang og andre sjøvokstrar.  I tidlegare år var rovdyr eit stort problem på fastlandet, medan dei var trygge her ute.

 

I ein artikkel i Romsdal Sogelag frå 1961 av Peder Vik fortel om synlege restar av hus og støer etter synfaring i 3. november 1960 saman med journalist Styrkår Farstad.

 

Dei fann i alt 6 tomtestader med 1 - 2 tomter på kvar stad.  Dei fleste hadde båtstø knytt til seg.  Dette kan tyde på at fleire gardar har fått nytte dei gode beiteområda.  Desse vart funne i sydaustre delen av Seterøya inn mot bukta kalla Einarvika - mot syd.  Husa kan ha vore frå i storleik 3 x 4 m opp til 4 x 8 m.   I dag er dette lite synleg.  Merking og rydding er aktuelt.

  

Ingolf Mork, aug. 2002.

ref. Peder Vik i Romsdal Sogelag 1961